Valget av Trump er ikke så vanskelig å forstå likevel. Kanskje er det ikke begynnelsen på slutten, men starten på noe nytt. Stemmetallene i USA har økt, og flere stemte i 2024 enn noen gang siden 1900. Tradisjonelt har de republikanerne og demokratene lignet hverandre, men med Trump har de blitt som katt og mus, uten felles utgangspunkt.
Økt polarisering har resultert i større interesse for politikk. Ikke bare gjennom valg. Aldri før har så mange mobilisert og demonstrert for ulike politiserte saker (BLM var den største protesten i landets historie), noe som viser at det faktisk finnes en vilje til handling og aktivisme, på begge sider. Ikke bare en tommel opp i et random sosialt medium.
Trump har satt ord på det en hel velgergruppe opplever, som vi åpenbart ikke har brydd oss nok om. Denne velgergruppen, som bor i industrisamfunn uten industri, er endt om som forsørgere uten inntekt. De som som skammer seg over å ha mislykkes med livene sine. Fortvilte og sårbare.
Idealene om «made in America» og «self-made man» står sterkt i det amerikanske folkesinnet. Det er opp til individet å lykkes; staten og omgivelsene skal og kan ikke hjelpe. Når produksjonen flyttes til Asia, og jobbene forsvinner, er det lett å bli forbannet.
Politikerne, ekspertene, den akademiske eliten som vet best, babler om abstrakte formler for hvordan man skal få stabilisert økonomien, ta tilbake kontroll av inflasjonen, få rustet opp infrastrukturen og reddet planeten – men bare Trump prater om de som ulovlig tar seg til Amerika og stjeler jobbene. Bare Trump prater om å riste skikkelig i alle korrupte politikere og institusjoner. Få orden på tingene. Staten er «by design» rigget mot dem, men «Trump will fix it» som bylinen på Trump-plakatene proklamerte.
Trump utnytter dette vakuumet som har oppstått i Amerikansk politikk effektivt. En helt ny velgergruppe har sakte vokst frem etter bivirkningene av finanskrisen i 2008. Trump har klart å bli den som former deres narrativ. Setter ord på deres følelser. En historie som åpenbart gir fornuft og resonerer, det er trøst og støtte til alle de forsmådde og flaue ofrene av globaliseringen og neoliberalismen. Narrativet som Trump surfer godt på er løfter om hevn. Hevn over alle de som enten direkte ansees å være årsaken (innvandrere etc), eller de politikerne (liberalerne) som med viten og vilje lar Amerika forfalles.
Det er ingen grunn til at høyresiden skal ha monopol på å forme historien til neoliberalismens ofre. Spesielt ikke når narrativet de spinner er feil og forræderisk. De som nå forteller de forsmådde deres historien og organiserer de, vil beviselig forføre dem. De vil bruke kontroll over staten og lovgivingen til å hindre basic rettigheter for arbeidsfolk som minimumslønn, retten til å organisere seg, kollektive helsfeorsikringer eller det å ta hensyn til miljøet. Det er opplagt at de ikke vil få det bedre under Trump. De vil før eller senere avsløre bløffen. Det er bare et spørsmål om tid. Hvilke alternativ har de da?