Internasjonal politikk kommer til å være mer interessedrevet. Med mindre plass til verdier og forestillingen om at vi er beskyttet av handelsavtaler og rettigheter. Utenrikspolitisk er «woke» allerede dødt. Jeg tror også fenomenet synger på siste verset i nasjonal politikk (Ola Borten Moe, VG).
Det viste seg at det satt en hel gjeng innflytelsesrike og ventet på et gjerde i fall Trump skulle vinne. Forberedt. Elegant gled de ned av gjerdet og inn i rampelyset. Nå skal det smies. Stein Erik Hagen hadde klart å forberede noen skikkelig gode one-linerne alt dagen etter.
– Det amerikanske folk har stemt og flertallet har gitt et tydelig signal. Det må vi så absolutt respektere, skriver Hagen til DN.
Hva er det Hagen mener vi skal respektere? Ingen er vel i tvil om at nordmenn respekterer valget. Men det er jo ikke det han tenker på. Hagen vil som Borten Moe, ta livet av noen såkalte moralske eller etiske hensyn. Eller WOKE som de liker å kalle det. Anledningen er at halvparten av de som stemte i presidentvalget stemte på en kandidat som ikke er som alle andre. De mener å kunne vite at nå som USA har en president som driter i alle normer og regler, så vet Hagen og Borten Moe om noen regler eller normer de vil ha bort fra spillebrettet. Altså, det gjelder Sylvi Listhaug og i aller høyeste grad. Hun og Fremskrittspartiet vil at vi skal fjerne Norges lovpålagte forpliktelse til menneskerettighetene. I dette selskapet har hun hatt jobben med å springe rundt med en hundefløyte og forberedt veien. Liksom oversatt trumpismen til norsk lenge før Trump med sin seier legaliserte å ta opp helt grunnleggende strukturer i måten vi lever på i Norge. Litt sånn som det gikk med innvandringen. Folk kastet egg på Carl I Hagen og skjelte ham ut som rasist for standpunkt stort sett hele det politiske spektret har i sine program i dag, i alle fall til høyre om SV. Og det er nok det Hagen mener når han også sier at vi har fått et tydelig signal fra USA, om at nå må vi også slutte å tulle eller lulle oss inn i en fantasiverden hvor Trump ikke finnes og vi kan fortsette som før. Vi må absolutt ikke bli naive nå, tvert om. Vi må bli som dem. Vi taper alt om vi ikke tar trumpismen inn over oss med det samme. Bare å gi seg. Lever inn alle “gard rails” vi har bygget på våre etiske og moralske verdier. Trenger ikke å ta hensyn til lover nå.
Fra deres side må det hele tiden ha vært et spill. Vi sier at vi er for – la oss si – menneskerettigheter – men vi mener det ikke. Vi er bare med på det som til en hver tid er gjengs. Skal vi ta vare på miljøet, ja da gjør vi det til en del av budskapet og merkevaren. Men vi mener det ikke. Hagen eller Borten Moe var ikke ute og luftet ideen om at om Trump vinner, da må vi overgi oss til trumpismen. Bortsett fra Listhaug da.
Hør bare.
I VG skriver Ola Borten Moe om konsekvensene for Norge av at Trump igjen er president i USA. Han er fortsatt nestleder i Senterpartiet, men måtte gi seg som utdanningsminister da han var i fare for å bli ansett som korrupt. Korrupt da han hadde informasjon om statlige kjøp av forsvarsmateriell av Kongsberg som han eide aksjer i.
Nå vil han at vi alle skal legge ned kampen om verdier (tenk menneskerettigheter, moral, etikk etc.) og kaste oss ut i en ny verdensorden hvor alle begrensninger og reguleringer (tenk Parisavtalen) er borte. Det er med andre hjemme alene fest.
Norge skulle hatt en sterk leder
Det finnes og de som lengter etter en sterk leder. Kjetil Holta sa dette til DN:
– Det er slående å se hvordan Europa, Norge inkludert, ofte synes å mangle tydelige ledere. Mange kan ikke nevne hvem som leder EU, Nato eller andre viktige institusjoner. Hva er egentlig disse organisasjonenes mål, og hvilken retning skal vi? Hvilket samfunn ønsker vi å bygge? Kan det være en sammenheng mellom mangelen på synlig lederskap og vår tilsynelatende retningsløshet, spør Holta.
Men hvordan?
Det er lett å forstå hva disse inflytelsesrike menneskene har lyst på, men vi har hverken president, senat eller kongress. Tidligere statsråder tenker høyt:
Mer vekt på økonomisk vekst og aktiv forvaltning av naturressurser. Siden både Europa og Norge sakker akterut i den internasjonale konkurransen, og vi ikke lenger kan forvente å få noe gratis fra USA, blir det relativt sett viktigere å øke grunnlaget for egen økonomisk vekst gjennom det vi kan og som betyr noe: Olje, gass, energi, fisk, mineraler og skog. Vårt eget byråkrati og reguleringsvelde bør gjennom en lignende hestekur som USAs statsapparat står ovenfor for å opprettholde konkurransekraft (Borten Moe, VG).