AI har fått rollen som religion i Silicon Valley. Siden Sam Altman og Open AI fikk fart i mytene om alt hva denne nye teknologien ville gi har Big Tech gjengen i USA, som blant annet består av Apple, Microsoft, Google/Alphabet, Meta, og Nvidia, investert 300 milliarder dollar i AI prosjekter. Nvidia har omsatt 600 milliard dollar de siste årene. Hva får de igjen for disse enorme satsnignene? Så langt er AI eventyret for alle disse et gigantisk riskospill. Den amerikanske AI satsningen har ligget på få selskaper, og det må ha oppstått en overtro på at de hadde funnet den eneste mulige veien for å skape den revolusjonerende AI som endelig skal skape inntekter i milliarder av dollar klassen.

Det så til å begynne med bra ut. Verdiene av selskapene som investerte i AI teknologi steg like mye på børsen som de investerte. Det var nesten risikofritt og helt uten reelt arbeid som behøvde vise frem resultater. Man måtte bare vifte med en magisk tryllestav og si ordne «AI strategi» så økte man verdien momentant.

Noen advarte mot at verdien på børsens selskaper ikke lengre representerte virkeligheten og at vi stod overfor en klassisk boble ala Dot.com krasjen på tidlig 2000-tallet. Det var grunn til å være urolig.

Bare en uke etter at Trump hadde sverget sin troskap til den amerikanske grunnloven for andre gang, slapp kineserne en AI bot som ikke bare kostet en brøkdel av hva ChatGPT kostet, men som ikke trenger en Nvidia GPU for å gjøre samme jobb. Kinesere hadde jobbet ut i fra store begrensninger da de ikke har tilgang på amerikanske GPU og dermed tvunget seg selv til å finne andre løsninger. Så der amerikanerne har hatt luksusen av å ha tilgang på enorm datakraft, og dermed ikke behøvd å ta hensyn til noen begrensninger, har kineserne jobbet med kompresjonen av dataunderlaget for å minske behovet for datakraft.

Amerikanerne har vært så trygge på seg selv at de har overbevist seg selv om at de ligger årevis foran kineserne i det som har blitt omtalt som et rusnings-kappløp alla den kalde krigen. Med DeepSeek ble alt snudd rundt og opp og ned. Noen skrev at dette er Big Tech sitt Sputnik moment. Andre har lignet det med at amerikanerne kom seg til Mars til slutt bare for å bli tatt i mot av kineserne som lurt på hvorfor de tok så lang tid på seg. Med andre ord. DeepSeek er et gigantisk nederlag for amerika. Et amerika som akkurat nå struttet av selvtilit og skulle akkurat til å fyre av de første skuddene i den digitale imperialistiske krigen for å sikre og vinne nytt territorium for deres monopol på digital infrastruktur over hele kloden. Facebook har fortsatt over tre milliarder daglige brukere, bare for å måtte komme seg i skyttegravene og innse at reglene for kappløpet hadde endret seg fullstendig.

Fortsettelse følger….

Hvordan USA ikke kommer til å reagere på konkurransen fra Kina

En AI ekspert som Dagens næringsliv har pratet med har skapt seg et en rar forestilling om at Kina-frykten åpner for et kraftig motangrep fra de vestlige tek-gigantene som nå er rammet av børspanikk, mener Mathias Hauglid, advokat i Wikborg Rein.

– Her har man en aktør som antagelig ikke følger de spillereglene som vi forventer av vestlige selskaper, særlig når det kommer til lovgivning fra EU. Her kan amerikanske teknologigiganter komme til å snu, og omfavne det som har med personvern, og regler og krav til kunstig intelligens, sier han.

Da Deepseek-panikken begynte å spre seg for alvor denne uken, falt KI-vinneren Nvidia som en stein. Verdiutslettelsen på børs er den største i verdenshistorien.

– Markedsuroen kan komme til å dempe seg, når man ser at her kan man bruke reglene som allerede finnes, og dem som er på vei, for å slå ned på konkurransen med kinesiske selskaper, fortsetter advokaten.

– Ikke av omsorg for personvernet vårt, men som et kynisk mottrekk?

– Ja. Det er et konkurransefortrinn å kunne oppfylle de strenge lovkravene. Amerikanske tek-selskaper har ikke alltid vært begeistret for reguleringsiveren i EU, men nå kan det være en måte å beskytte seg mot konkurranse, sier Hauglid, som i fjor disputerte med den første doktorgraden om jus og moderne kunstig intelligens, avlagt i Norge.

Eksperten har jo helt rett i at det er et konkurranse-fortrinn å følge etiske og moralske regler i tillegg til lover, men om man tar i betraktning at USA ikke har datalovgiving og at de beviselig har misbrukt persondata er det jo rart at vi blindt skal dele data med amerikanerne og ikke kineserne. Det bygger ikke på en logikk. Det er jo det vesentlige spørsmålet som dette reiser men som ingen ønsker seg svar på av disse ekspertene og kommentatorene.