Også i Norge har alvoret rammet hjemleveringsmarkedet. Så sent som denne uken ble det kjent at Oda måtte hente 1,5 milliarder kroner i frisk kapital etter å ha fått et underskudd på 360 millioner kroner i fjor.
Skriver DN
Oda har tidligere fått inn 2,2 milliarder kroner fra globale investorer som Softbank og Prosus.
Siden i fjor sommer har markedsverdien stupt fra 10,2 milliarder kroner til 1,4 milliarder – et fall på 85 prosent.
– Å ta inn 1,5 milliarder kroner i dette markedet er ikke gitt. Det var et veldig hett marked i fjor, det er ganske åpenbart i etterpåklokskapens lys. Men vi har fortsatt et stort behov for å bygge infrastruktur, og da blir konsekvensen at kursen går ned, uttalte Odas konsernsjef Karl Munthe-Kaas tidligere denne uken.
I Norge har Foodora bygget et nettverk for hjemlevering av dagligvarer i flere norske byer. Nå er også konkurrenten Wolt i gang med dagligvarelevering. I tillegg har flere andre utenlandske tjenester luktet på markedet i Oslo.
Veksten har kostet. Hele markedet for hjemlevering av mat har slitt med lønnsomheten. Foodora har samlede underskudd på 150 millioner kroner de siste tre årene, etter å ha vokst til 636 millioner kroner i fjor.
Matkassenykommeren Hellofresh fikk et underskudd på 63 millioner kroner av en omsetning på 79 millioner kroner i fjor.
Wolt fikk et mindre overskudd i fjor etter heftig vekst, mens matkasseselskapet Godtlevertgruppen har solide overskudd etter konsolideringen for noen år siden.
Om Oda skriver DN også om høye kostnader og dårlig resultat. Fra å annonsere seg som 10 milliarders virksomhet er de nå verdsatt til 1.4 milliarder og må hente nye penger.
Siden oppstarten i 2013 til og med 2021 har Oda et samlet tap på godt over én milliard kroner før skattekostnad. Den uttalte planen var å fortsette å vokse raskt, med investorkapital til å tette hullene i budsjettet. Dermed ble det satt i gang ekspansjon til både Tyskland og Finland.
Munthe-Kaas understreker at selskapet fortsatt må fokusere på vekst, ettersom det er «vekst som trengs for å få lønnsomhet».
DN
Fokus på lønnsomhet betyr at 70 Oda-medarbeidere (6%) ble sagt opp før jul. Planene om ekspansjon i Tyskland og Finland er lagt på is.
Virksomheten som denne bygger sin helhet visjonen sin på at utstrakt automasjon (effektiv logistikk pluss automatiserte robotlagre) og svært lave kostnadene med levering/distribusjon (lavtbetalte transportarbeidere) skal gjøre Oda i stand til å konkurrere med Rema & Co. Det betyr at noen må betale. Noen må gi noe. Fordelen med å få mat hjemlevert er i seg selv ikke unik og Oda er ikke alene i markedet. Så da må de satse store penger på automasjon samtidig som de sørger for å holde vilkårene til transportarbeiderne nede. Er det en utvikling vi ønsker oss? Hvor er Oda sin special sauce? Hvor er trylleformelen?
– Vi må endre strategi fra hypervekst til moderat vekst, sier Oda-sjefen til DN.
Når de to europeiske hjemleverings-gigantene Getyr og Gorrilas nå blir et selskap er det selvsagt et forsøk på å kjøpe seg posisjoner, men det kan også være grunner til å tro at det er en slags bunn i hvor økt lønnsomhet kan hentes.
Tapene har vært betydelige. Gorillas skal ha brent over 100 millioner kroner i måneden. Selskapet skal ha tapt 1,5 euro for hver euro i omsetning. Foodora-eier Delivery Hero har vært blant investorene som nå kjøpes ut av Gorillas.
DN
Vekst i e-handel
E-handelens andel av den totale handelen fortsetter å vokse også etter pandemien. 15 nye milliarder kroner ble omsatt på netthandel i 2021 sammenlignet med 2020. Foodora Norge skal utnytte sitt nettverk av gigg-arbeidere som sykler ut mat i dag til også å levere pakker fra andre nettbutikker.
Nå går også mathjemleveringsselskapet Foodora inn i markedet for pakkelevering fra nettbutikker.
– Årsaken er at vi ser kundene ønsker levering raskt, og vi har en fordel i logistikknettverk som bredder seg fra restaurantmat og dagligvarer til andre ting. Dermed får vi utnyttet logistikkflåten vår slik at vi får stordriftsfordeler og kan øke tettheten, sier Foodora-sjef Elisabeth Myhre.
DN
Stordrift er kilde til lønnsomhet. Men er det de som sykler ut disse pakkene og maten som er den eneste variable kosten man kan presse? Er dette en bærkraftig del av vårt samfunn?
Fortsettelser følger….